Hva er immunterapi?

Immunterapi er kreftbehandling som aktiverer eller styrker kroppens eget immunforsvar til å gjenkjenne og drepe kreftceller – et gjennombrudd som har revolusjonert behandlingen av mange krefttyper.

Kort forklart I stedet for å angripe kreftcellene direkte (som cellegift gjør), hjelper immunterapi immunforsvaret ditt til å gjøre jobben selv. Kreftceller gjemmer seg for immunforsvaret ved å trykke på «bremsene» – immunterapi slipper opp disse bremsene. Det har gitt dramatisk bedre overlevelse for melanom, lungekreft og mange andre krefttyper.

Hva betyr begrepet

Immunterapi (immun-onkologi) er en samlebetegnelse for behandlinger som bruker immunforsvaret mot kreft. Den viktigste typen er checkpoint-hemmere.

Kreftceller har utviklet metoder for å unngå immunforsvaret. En av de viktigste er å uttrykke proteiner (som PD-L1) som binder seg til «bremsemolekyler» (som PD-1) på immuncellene og slår dem av. Kreftcellene trykker altså på immunforsvarets «av-knapp».

Checkpoint-hemmere blokkerer denne interaksjonen – de forhindrer kreftcellene fra å slå av immuncellene. De viktigste er PD-1/PD-L1-hemmere som pembrolizumab (Keytruda), nivolumab (Opdivo) og atezolizumab (Tecentriq), og CTLA-4-hemmere som ipilimumab (Yervoy).

Andre former for immunterapi inkluderer CAR-T-celleterapi (pasientens egne T-celler genmodifiseres til å gjenkjenne kreftceller), bisspesifikke antistoffer, og kreftvaksiner (under utvikling).

Hvordan fungerer det

Immunterapi fjerner bremsene fra immunforsvaret slik at det kan angripe kreftcellene.

Kreftceller uttrykker PD-L1 → Binder til PD-1 på T-celler → T-cellene «slås av» → Kreften unnslipper → Checkpoint-hemmer blokkerer PD-1/PD-L1 → T-cellene reaktiveres → Angriper kreftcellene

Immunterapi gis vanligvis intravenøst hver 2.–6. uke på sykehus. Behandlingsvarigheten varierer – ofte 1–2 år, noen ganger lenger ved god effekt.

Effekten kan være dramatisk – noen pasienter med avansert kreft som tidligere hadde uker å leve, har oppnådd langvarig respons (i praksis helbredelse) med immunterapi. Men det virker ikke for alle – typisk responderer 20–40 prosent av pasientene, avhengig av krefttype og biomarkører.

Bivirkningene skiller seg fra cellegift. Immunterapi kan gi autoimmune reaksjoner der immunforsvaret angriper friskt vev – hud (utslett), tarm (diaré), lever (hepatitt), lunger (pneumonitt), og hormonsystem (tyreoidea, binyrer). De fleste bivirkningene er håndterbare med kortison.

Hvorfor er det viktig

Immunterapi er det største gjennombruddet i kreftbehandling på tiår. Nobelprisen i medisin 2018 ble tildelt James Allison og Tasuku Honjo for oppdagelsen av checkpoint-hemmere.

For melanom (føflekkreft) har immunterapi endret en dødelig diagnose til en behandlingsbar sykdom. Femårsoverlevelsen for avansert melanom har økt fra under 10 prosent til over 50 prosent.

For lungekreft har immunterapi blitt standardbehandling og gir mange pasienter med avansert sykdom vesentlig lenger overlevelse enn cellegift alene.

Immunterapi brukes nå ved melanom, lungekreft, nyrekreft, blærekreft, Hodgkins lymfom, hode-hals-kreft, leverkreft, magekreft, og flere andre – og listen vokser for hvert år.

Eksempler

Melanom: En pasient med metastatisk melanom (spredning til lunge og lever) starter med pembrolizumab. Etter tre måneder har svulstene krympet med 80 prosent. Etter to år er det ingen synlig kreft. Behandlingen avsluttes – pasienten er i langvarig remisjon.

Lungekreft: En pasient med avansert lungekreft og høyt PD-L1-uttrykk behandles med pembrolizumab. Svulstene krymper og pasienten lever i god form i fire år – noe som var umulig med kun cellegift.

Kombinasjon: Ved avansert nyrekreft kombineres nivolumab (PD-1-hemmer) med ipilimumab (CTLA-4-hemmer) for sterkere immunrespons. Kombinasjonen gir bedre resultater enn hvert medikament alene.

Bivirkningshåndtering: En pasient på immunterapi utvikler autoimmun tyreoiditt – skjoldbruskkjertelen slutter å fungere. Tilstanden behandles enkelt med thyroksinsubstitusjon, og immunterapien fortsettes.

Vanlige spørsmål

Virker immunterapi for alle?

Nei. Omtrent 20–40 prosent responderer, avhengig av krefttype. Biomarkører som PD-L1-uttrykk og tumormutasjonsbyrde kan forutsi hvem som har best effekt, men er ikke perfekte.

Hva er forskjellen på immunterapi og cellegift?

Cellegift dreper celler direkte. Immunterapi aktiverer immunforsvaret til å gjøre jobben. Bivirkningene er ulike – cellegift gir hårtap og kvalme, immunterapi kan gi autoimmune reaksjoner.

Er immunterapi tilgjengelig i Norge?

Ja. Checkpoint-hemmere er godkjent og finansiert av det offentlige helsevesenet for en rekke krefttyper. Tilgangen reguleres av Beslutningsforum og Nye Metoder.

Kan immunterapi kurere kreft?

For noen pasienter ja – spesielt ved melanom og Hodgkins lymfom er langvarig remisjon (i praksis helbredelse) dokumentert. For de fleste bremser eller kontrollerer den sykdommen.

Hva er CAR-T-celleterapi?

Pasientens egne T-celler høstes, genmodifiseres i laboratoriet til å gjenkjenne kreftcellene, og settes tilbake. Brukes primært ved visse leukemier og lymfomer med imponerende resultater.

Relaterte begreper

Kreft – sykdommen immunterapi behandler
Cellegift – den tradisjonelle behandlingen immunterapi supplerer
Strålebehandling – kan kombineres med immunterapi
Lungekreft – der immunterapi har gitt størst gjennombrudd
Immunforsvaret – systemet immunterapi aktiverer

Se også

Oppsummering

Immunterapi er kreftbehandling som slipper løs immunforsvarets bremser slik at det kan angripe kreftcellene. Checkpoint-hemmere som pembrolizumab har revolusjonert behandlingen av melanom, lungekreft og mange andre krefttyper. Det virker ikke for alle, men for de som responderer kan effekten være dramatisk og langvarig.