Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse kjennetegnet av episodiske, markante svingninger i stemningsleie – mellom maniske (oppstemte) og depressive (nedstemte) perioder, med normale perioder imellom.

Kort forklart Bipolar lidelse er ikke vanlige humørsvingninger – det er en alvorlig psykisk lidelse der stemningen svinger mellom ekstremer. I maniske episoder føler du deg uovervinnelig, sover minimalt og tar impulsive beslutninger. I depressive episoder er du nedsunket i fortvilelse. Det rammer 1–2 prosent og krever livslang behandling med stemningsstabiliserende medisiner.

Hva betyr begrepet

Bipolar lidelse (tidligere «manisk-depressiv lidelse») innebærer episoder med unormalt forhøyet eller irritabelt stemningsleie (mani/hypomani) og depressive episoder, adskilt av perioder med normal stemning.

Det finnes to hovedtyper. Bipolar type I har minst én manisk episode (alvorlig, kan kreve innleggelse). Manien varer minst en uke og gir markant funksjonssvikt. Bipolar type II har hypomane episoder (mildere enn mani, varer minst 4 dager) og depressive episoder. Hypomanien gir endret funksjon men ikke alvorlig svikt.

Maniske symptomer inkluderer kraftig forhøyet stemningsleie eller irritabilitet, redusert søvnbehov (føler seg uthvilt etter 3 timer), grandiositet (overdreven selvfølelse, storhetsideer), rasende tankestrøm og taleflom, økt aktivitetsnivå og rastløshet, impulsivitet (shopping, risikabel atferd, seksuelle utskeielser), og nedsatt dømmekraft.

Depressive symptomer er tilsvarende som ved depresjon – nedstemthet, energiløshet, interessetap, søvnforstyrrelser og konsentrasjonsvansker.

Bipolar lidelse rammer 1–2 prosent av befolkningen, med lik fordeling mellom kjønn. Debut er typisk i tenårene eller tidlig voksen alder.

Hvordan fungerer det

Bipolar lidelse er en biologisk hjernellidelse med episodisk forløp.

Genetisk sårbarhet → Trigger (stress, søvnmangel, livsendring) → Manisk eller depressiv episode → Episode varer uker–måneder → Stabilisering → Normal periode → Ny episode kan komme → Stemningsstabiliserende forebygger

Biologisk er bipolar lidelse knyttet til dysregulering av signalstoffer (dopamin, serotonin, noradrenalin) og forstyrrelser i hjernens regulering av døgnrytme og emosjonell prosessering. Arveligheten er høy – 70–90 prosent.

Behandlingen er livslang og bygger på stemningsstabiliserende medisiner som litium (gullstandarden, forebygger både mani og depresjon), valproat og lamotrigin (antiepileptika med stemningsstabiliserende effekt), og atypiske antipsykotika (quetiapin, olanzapin) ved akutt mani. Psykoedukasjon er kunnskap om sykdommen, gjenkjenning av tidlige tegn, og livsstilsanbefalinger. Psykoterapi med kognitiv terapi og interpersonlig terapi hjelper med å håndtere episodene og livet mellom dem.

Regelmessig søvn er avgjørende – søvnforstyrrelser er ofte den første triggeren for nye episoder.

Hvorfor er det viktig

Bipolar lidelse er en alvorlig psykisk lidelse med betydelig funksjonssvikt under episoder og forhøyet selvmordsrisiko (25–50 prosent gjør selvmordsforsøk i løpet av livet).

Diagnosen forsinkes ofte – gjennomsnittlig 8–10 år fra symptomstart til korrekt diagnose. Mange diagnostiseres feilaktig med depresjon fordi de søker hjelp i de depressive fasene og ikke rapporterer (hypo)mani.

Med riktig behandling kan de fleste med bipolar lidelse leve gode, produktive liv. Medisinetterlevelse er den viktigste utfordringen – mange slutter med medisiner når de føler seg bra, noe som utløser nye episoder.

Eksempler

Manisk episode: En 25-åring sover bare 2 timer per natt, bruker 200 000 kr på netthandel på en uke, starter tre nye bedrifter og føler seg uovervinnelig. Familien er bekymret. Innleggelse og medisinering stabiliserer situasjonen.

Diagnostisk forsinkelse: En kvinne har hatt depresjoner siden 20-årene og fått antidepressiva. I 30-årene opplever hun sin første klare hypomane episode. Diagnosen endres til bipolar type II. Lamotrigin gir bedre stabilitet enn antidepressiva alene.

Stabil med litium: En mann diagnostisert i 20-årene har brukt litium i 15 år. Regelmessige blodprøver sikrer riktig dose. Han lever et stabilt liv med jobb og familie – med årvåkenhet for tidlige tegn.

Tidlige tegn: Pasienten kjenner at søvnen forkortes og energien øker. Han kontakter behandler, øker søvnhygienen og justerer medisiner – en ny episode avverges.

Relaterte begreper

• Depresjon – den depressive siden av bipolar
• Angstlidelser – opptrer ofte sammen med bipolar
• Schizofreni – en annen alvorlig psykisk lidelse
• Psykoterapi – viktig supplement til medisiner
• Søvn – søvnregulering er avgjørende

Se også

• Hva er depresjon?
• Hva er psykoterapi?

Oppsummering

Bipolar lidelse er episodiske svingninger mellom mani og depresjon som rammer 1–2 prosent. Stemningsstabiliserende medisiner (spesielt litium) og psykoedukasjon er hjørnesteinene i behandlingen. Med riktig behandling kan de fleste leve gode, stabile liv. Tidlig diagnose, medisinetterlevelse og regulert søvn er avgjørende.