Hva er depresjon?

Depresjon er en psykisk lidelse kjennetegnet av vedvarende nedstemthet, tap av interesse og glede, og energiløshet som varer i minst to uker og påvirker evnen til å fungere i hverdagen.

Kort forklart Depresjon er mer enn å være trist – det er en sykdom som påvirker tanker, følelser, kropp og adferd over tid. Omtrent 1 av 5 nordmenn vil oppleve en depresjon i løpet av livet. Det er en behandlingsbar tilstand der samtalebehandling, medisiner eller en kombinasjon hjelper de fleste.

Hva betyr begrepet

Depresjon (klinisk depresjon eller depressiv lidelse) er en diagnostisert psykisk lidelse som skiller seg fra normal tristhet eller nedtur. Den diagnostiseres når symptomene er tilstrekkelig alvorlige, vedvarende og funksjonsnedsettende.

Kjernesymptomene er nedstemthet mesteparten av dagen, nesten hver dag, markert tap av interesse eller glede i aktiviteter du vanligvis liker, og energiløshet eller vedvarende trøtthet. I tillegg kan du oppleve søvnforstyrrelser (for mye eller for lite), appetittendringer (økt eller redusert), konsentrasjonsvansker, skyldfølelse og verdiløshetsfølelse, psykomotorisk uro eller treghet, og tanker om død eller selvmord.

Depresjon graderes som mild, moderat eller alvorlig avhengig av antall symptomer og grad av funksjonsnedsettelse.

Depresjon er vanlig – det rammer omtrent 6–7 prosent av befolkningen i løpet av et år, og rundt 20 prosent i løpet av livet. Kvinner rammes omtrent dobbelt så ofte som menn.

Hvordan fungerer det

Depresjon er et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Sårbarhetsfaktorer (arv, oppvekst) + Utløsende faktorer (stress, tap, sykdom) → Endringer i hjerneaktivitet → Symptomer utvikler seg → Uten behandling: forverring → Med behandling: bedring

Biologisk er depresjon knyttet til ubalanse i signalstoffene serotonin, noradrenalin og dopamin i hjernen. Arvelighet spiller en rolle – risikoen er høyere hvis nære familiemedlemmer har hatt depresjon.

Psykologiske faktorer som negative tankemønstre, lav selvfølelse, og vanskelige barndomsopplevelser øker sårbarheten. Sosiale faktorer som ensomhet, tap, arbeidsledighet og relasjonsproblemer kan utløse depresjon hos sårbare personer.

Behandlingen tilpasses alvorlighetsgraden. Mild depresjon behandles ofte med strukturert selvhjelp, fysisk aktivitet og samtalebehandling. Moderat til alvorlig depresjon behandles med samtalebehandling (kognitiv terapi, interpersonlig terapi), medisiner (antidepressiva, oftest SSRI), eller en kombinasjon.

Hvorfor er det viktig

Depresjon er en av de viktigste årsakene til sykefravær og uførhet i Norge og globalt. WHO rangerer depresjon som en av de største bidragsyterne til helsetap på verdensbasis.

Ubehandlet depresjon påvirker ikke bare den som er rammet, men også familie, venner og arbeidsplass. Barn med deprimerte foreldre har økt risiko for egne vansker.

Den gode nyheten er at depresjon er behandlingsbar. 60–80 prosent opplever betydelig bedring med riktig behandling. Tidlig hjelpsøking gir bedre prognose.

Stigma rundt depresjon har blitt redusert i Norge, men mange nøler fortsatt med å søke hjelp. Å forstå at depresjon er en sykdom – ikke en svakhet – er viktig for å senke terskelen for å be om hjelp.

Eksempler

Gradvis utvikling: En 30-åring merker at hun over noen måneder mister interessen for ting hun pleide å like, sover dårlig, og føler seg verdiløs. Fastlegen diagnostiserer moderat depresjon og henviser til psykolog.

Etter livshendelse: Etter et samlivsbrudd utvikler en mann vedvarende nedstemthet, konsentrasjonsvansker og vekttap. Samtalebehandling hjelper ham å bearbeide tapet og gjenvinne funksjon.

Kombinasjonsbehandling: En kvinne med alvorlig depresjon starter med antidepressiva for å stabilisere seg, og begynner deretter kognitiv terapi for å jobbe med negative tankemønstre.

Fysisk aktivitet: Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet har effekt tilsvarende mild medisinering ved mild til moderat depresjon. En daglig 30-minutters gåtur kan gjøre en målbar forskjell.

Relaterte begreper

• Angst – opptrer ofte sammen med depresjon
• ADHD – kan gi depresjon som sekundær tilstand
• Søvn – søvnforstyrrelser er et sentralt symptom
• Styrketrening – fysisk aktivitet har antidepressiv effekt
• Immunforsvaret – inflammasjon kan bidra til depresjon

Se også

• Hva er angst?
• Hva er søvn?

Oppsummering

Depresjon er en vanlig psykisk lidelse med vedvarende nedstemthet, interessetap og energiløshet som påvirker hverdagsfunksjon. Omtrent 1 av 5 nordmenn rammes i løpet av livet. Behandling med samtalebehandling, medisiner eller en kombinasjon hjelper de fleste. Tidlig hjelpsøking gir bedre prognose.