Hva er insulin?
Insulin er et hormon produsert av betacellene i bukspyttkjertelen som fungerer som en nøkkel – det åpner cellene slik at glukose (sukker) fra blodet kan komme inn og brukes som energi.
Kort forklart Uten insulin kan ikke cellene ta opp sukker fra blodet, og blodsukkeret stiger til farlige nivåer. Type 1-diabetikere produserer ikke insulin og må tilføre det daglig. Type 2-diabetikere produserer insulin, men cellene reagerer dårlig på det. Insulin ble oppdaget i 1921 og var en av medisinhistoriens største gjennombrudd.
Hva betyr begrepet
Insulin er et peptidhormon – et lite protein – som produseres i de Langerhanske øyene i bukspyttkjertelen. Det ble oppdaget av Frederick Banting og Charles Best i 1921, og den første pasienten ble behandlet i 1922. Før dette var type 1-diabetes dødelig innen måneder.
Insulinets hovedoppgave er å regulere blodsukkeret. Når du spiser, stiger blodsukkeret. Bukspyttkjertelen responderer ved å frigjøre insulin, som signaliserer til celler i muskler, fett og lever at de skal ta opp glukose. Blodsukkeret faller til normalt nivå.
Insulin har også andre funksjoner: det fremmer fettlagring, stimulerer proteinoppbygging, og hemmer nedbrytning av glykogen (sukkerlagre) i leveren. Derfor er insulin et «lagringshormon» – det signaliserer at kroppen har energi tilgjengelig.
Hvordan fungerer det
Insulin virker som en nøkkel som låser opp celledørene for glukose.
Du spiser → Glukose fra maten absorberes → Blodsukkeret stiger → Bukspyttkjertelen frigjør insulin → Insulin binder til reseptorer på cellene → Cellene åpner for glukose → Blodsukkeret normaliseres
Ved insulinbehandling tilføres insulin utenfra for å erstatte eller supplere kroppens egen produksjon. Det finnes flere typer. Hurtigvirkende insulin (NovoRapid, Humalog) virker innen 15 minutter og brukes til måltider. Langtidsvirkende insulin (Lantus, Tresiba) virker jevnt over 24+ timer og dekker basalbehovet mellom måltider og om natten. Blandet insulin kombinerer hurtig- og langtidsvirkende.
Insulin tilføres via insulinpenner (ferdigfylte eller med patroner, injiseres subkutant) eller insulinpumpe (kontinuerlig tilførsel gjennom kateter, bruker kun hurtigvirkende insulin).
Insulindosen er individuell og avhenger av kroppsvekt, insulinfølsomhet, karbohydratinntak, og aktivitetsnivå. For type 1 beregnes måltidsdosen ut fra antall gram karbohydrater i måltidet (karbohydrattelling).
Hvorfor er det viktig
Insulin er livsnødvendig for alle med type 1-diabetes og mange med type 2. Uten insulin kan kroppen ikke bruke sukker – i stedet bryter den ned fett og muskler, og blodsukkeret stiger til livstruende nivåer.
Insulinbehandling har utviklet seg enormt siden 1922. Fra urent dyreinsulin (gris og ku) til dagens høyopprenset, genteknologisk fremstilt humant insulin og insulinanaloger med skreddersydde virkningsprofiler.
Tilgang til insulin er et globalt helsespørsmål. Mens insulin er lett tilgjengelig i Norge (dekket av blåreseptordningen), dør fortsatt mennesker i lavinntektsland fordi de ikke har råd til eller tilgang til insulin.
Eksempler
Type 1-hverdag: Du tar langtidsvirkende insulin om kvelden (basaldose) og hurtigvirkende før hvert måltid (bolusdose). Totalt 4–5 injeksjoner eller kontinuerlig via pumpe.
Karbohydrattelling: Du skal spise 60 gram karbohydrater til lunsj. Din insulin-til-karbohydrat-ratio er 1:10 (1 enhet per 10 gram). Du doserer 6 enheter hurtigvirkende insulin.
Korreksjonsdose: Blodsukkeret er 14 mmol/L før middag (for høyt). Du legger til en korreksjonsdose i tillegg til måltidsdosen for å bringe det ned til målområdet.
Insulinpris: I Norge dekkes insulin på blåresept med en egenandel som inngår i frikortordningen. I USA kan insulin koste tusenvis av dollar – et enormt rettferdighetsproblem.
Vanlige spørsmål
Gjør insulin deg avhengig?
Nei, ikke i vanedannende forstand. Type 1-diabetikere trenger insulin for å overleve – det er en erstatning for noe kroppen ikke produserer. For type 2 er insulin en behandling, ikke en avhengighet.
Fører insulin til vektøkning?
Insulin kan gi noe vektøkning fordi det fremmer opptak og lagring av næringsstoffer. God dosering, sunt kosthold og aktivitet motvirker dette. Nyere medisiner (GLP-1-analoger) kan kombineres for å redusere vektøkning.
Hvor injiseres insulin?
Vanligst i magen (raskest opptak), lår (jevnere opptak), overarmer og seteregionen. Injeksjonsstedet roteres for å unngå lipodystrofi (endringer i fettvevet).
Hva er insulinsjokk?
Et utdatert begrep for alvorlig lavt blodsukker (hypoglykemi) forårsaket av for mye insulin. Symptomene er skjelving, svette, forvirring og i verste fall bevisstløshet. Behandles med sukker (druesukker) eller glukagoninjeksjon.
Kan insulin tas som tablett?
Nei, per i dag ikke. Insulin er et protein som brytes ned i magen. Det må injiseres eller tilføres via pumpe. Forskning på inhalasjons-insulin og oral insulin pågår.
Relaterte begreper
- Diabetes – sykdommen insulin behandler
- Type 1-diabetes – krever insulin livet ut
- Blodsukker – det insulin regulerer
- Insulinpumpe – verktøyet for kontinuerlig tilførsel
- Insulinresistens – når cellene ikke reagerer på insulin
Se også
Oppsummering
Insulin er hormonet som åpner cellene for glukose og regulerer blodsukkeret. Det er livsnødvendig for type 1-diabetikere og brukes av mange med type 2. Moderne insulinbehandling med hurtig- og langtidsvirkende typer, penner og pumper gjør daglig håndtering enklere enn noen gang.